Hvorfor det?

-Jeg gjespet, Tante. Hvorfor det?

-Fordi du er trøtt.

-Hvorfor gjespet jeg fordi jeg er trøtt, Tante?

Min nevø, 3 ½ år

Barn er flinke til å stille spørsmål. Barn i 3-årsalderen er veldig flinke! Vi voksne er som regel ikke så flinke til å fortsette å spørre. Vi får et svar, og slår oss til ro med det. Vi liker at det er enkelt. Jo enklere desto bedre. Som forsker stiller man imidlertid spørsmål hele tiden, akkurat som små barn.

Jeg vokste opp med Trond Viggo på barnetv. I barnehagen lærte vi om kroppen vår, om hvordan barn blir til og forskjellen på guttetisser og jentetisser. Barnebøkene fra det «pedagogiske 70-tallet» var ikke som barnebøkene i dag. Som liten fikk jeg en fantastisk bok. Det er en bok om menneskekroppen, med tredimensjonelle bevegelige bilder. Den boken har jeg den dag i dag i bokhyllen min på jobb som stipendiat i fysiologi ved Universitetet i Oslo. Fortsatt lar jeg meg imponere og fascinere av hvor fantastisk kroppen vår er. For hver ny ting jeg lærer får jeg nye spørsmål.

*Etter en fuktig natt på byen våkner man ofte opp og er utrolig tørr i munnen og tung i hodet. Dette vet vi godt at skyldes alkohol, men hvorfor det? Hva er det med alkohol som får deg til å tisse SÅ mye? Alkohol kan få deg til å tisse så mye at du faktisk blir dehydrert. Hvorfor det?

*En person som har påbegynnende hjerteslag beskriver ofte en smerte som stråler nedover i venstre arm. Hvorfor det? Hjerte ligger da i brystet, og hvorfor er det som regel venstre arm? Hvorfor ikke høyre arm?

*Det sies at man helst skal forsøke å drikke 2,5 liter vann om dagen. Hvorfor det? Mange forsøker å følge denne oppfordringen i tro om at det er sunt. Sannheten er at det er galskap. Nyrene våre overbelastes faktisk av et slikt overdrevent vanninntak. Vi oppfordres ikke til å spise før vi er sultne, så hvorfor skal vi drikke før vi er tørste? Kroppen er fantastisk. Den forteller oss når vi trenger mat og drikke. Hvordan vet kroppen det?

*Når man måler blodtrykket hos legen er det mange som får høyere verdier enn om de målte dem selv hjemme i sin egen stue. Hvorfor det?

Som en del av min stipendiatstilling har jeg undervisningsplikt. En «plikt» jeg virkelig koser meg med. Jeg gleder meg til jeg skal møte studenter, for det er alltid så gøy og jeg lærer noe nytt hver gang. Ofte får jeg spørsmål som jeg rett og slett ikke vet svaret på, men jeg vet at disse studentene kommer til å bli flinke forskere. Å formidle den kunnskapen jeg har er en glede, og noe jeg ønsker å fortsette med uavhengig av undervisningsplikt. Samtidig sier en liten stemme i hodet mitt at det er litt skummelt. Jeg vet ikke alt, men jeg vet mye. Om akkurat hvordan kroppen virker vet jeg mer enn de fleste, faktisk. Janteloven skriker mot meg at jeg ikke skal tro at jeg er noe, at jeg ikke skal tro at jeg kan noe, at ikke noen har lyst til å høre på meg… men vet du hva? Lille meg har noe å fortelle. Ikke bare til min lille nevø og til studentene på jobb, men til alle andre også. Jeg må bare finne stemmen min først. Derfor har jeg meldt meg på et kurs i forskningsformidling.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s